Menns vold mot kvinner har mange ansikter

Det foreligger en rekke ulike forståelser av menns vold mot kvinner. Forskjellene knytter seg både til hva som skal anses som vold, og til forklaringer på hvorfor volden finner sted. At forståelsene blir uensartede har sammenheng med hva man oppfatter som vold. I de fleste tilfeller assosieres menns vold mot kvinner med den fysiske volden, da den er mest synlig. Dette har ført til at vi både usynliggjør og mangler begreper rundt andre former for vold og undertrykking av kvinner.

Krisesenteret ønsker derfor å definere de forskjellige former for vold som kvinner som tar kontakt med krisesenteret har vært utsatt for:

Seksuell trakassering - "klåing" eller annen uvelkommen bevisst kroppsberøring eller
skjellsord som er nedsettende.

Økonomisk vold - i form av kontroll over økonomiske ressurser. Spesielt når en kvinne
har begrenset eller ingen inntekt, kan en samlivspartner kontrollere livet til en kvinne. Krisesentrene kan berette om flere tilfeller der kvinner blir nektet mat, eller midler til
innkjøp av mat til seg og barna.

Sosial vold - ved å begrense kontakten med venner, familie, kolleger og naboer. Dette
medfører at kvinner blir totalt isolert. Isolasjonen tjener to funksjoner: Kvinnen blir mer
avhengig av voldsutøveren, og hun får ingen korrigering fra sine omgivelser på det som
foregår. Som en følge av dette skjer det over tid en forskyvning av grensene for hva
kvinnen oppfatter som akseptabelt. Det unormale blir normalt.

Psykisk vold/trusler - ved latterliggjøring, taushet, avvisning, skremming eller ydmyking
med våpen, trusler om voldtekt, drapstrusler, eller trussel om å ta sitt eget liv eller å ta fra kvinnen barna hvis hun går osv. Kvinner med annen etnisk bakgrunn blir ofte truet med hjemsendelse til opprinnelseslandet, eller de frykter at de ikke får opphold i landet, dette gjelder særlig de som er kommet på familiegjenforening som ikke har vært gift i tre år.

Materiell vold - knuse ting i sinne, sparke til dører, møbler osv. med hensikt å true, kontrollere eller ydmyke.

Fysisk vold - slåing, lugging, sparking, biting, kvelertak, knivbruk, brenne med sigarettglo og forsøk på å drepe.

Seksuelle overgrep - Incest og voldtekt er en av de mest ekstreme former for seksualisert vold.

Tvangsekteskap - der unge kvinner nektes retten til å bestemme hvem de vil gifte seg med.

Prostitusjon - og sexslavehandel med kvinner og barn.

Krisesentrets tilbud

Krisesenteret er en ideologisk forankret virksomhet som bygger på et likeverdig perspektiv mellom ansatte og de kvinnene som bor på, eller bruker senteret til rådgivning eller støtte i reetableringsfasen.

Etter 24 års drift er krisesenteret det eneste definerte lavterskeltilbudet, og det tilbudet som har størst faglig innsikt i voldsutsatte kvinner og barns livssituasjon, deres emosjonelle, psykiske, fysiske og sosiale behov. Krisesentrene er et døgnåpent beredskapstilbud uten krav om henvisning eller betaling, og kan kontaktes direkte og anonymt. Krisesentrene gir følgende tilbud:

• Telefonvakt/krisetelefon - informasjon om rettigheter, råd, veiledning
• Dagtilbud - samtaler, råd, veiledning og følge til det offentlige hjelpeapparatet
• Botilbud for kvinner og deres barn i en krisesituasjon - samtaler, bistand til kontakt med hjelpeapparatet og andre viktige aktører i nærmiljøet
• Oppfølgning i reetableringsfasen
• Individuell og gruppe samtaletilbud - selvhjelpsgrupper
• Utadrettet virksomhet i form av informasjon og opplæring til hjelpeapparatet,
• publikum og offentlige myndigheter